På fruktene skal treet kjennes

Fra The Comprehensive Guide to Science and Faith, kap 35 av John West

Jeg har tidligere pekt på den ideologisk/filosofiske bakgrunnen til evolusjonsteorien (her og her).

Jesus advarte om at falske profeter skulle komme og føre mange vill. Men treet kjennes på fruktene, sa han (Matt. 12,33). La oss da se litt på hvilke frukter evolusjonteorien har etterlatt samfunn som den har preget.

Darwins teori ga næring til tre store ideer med betydelige ideer for menneskeheten.
A. Den første ideen var at mennesker ikke er unike.
Darwin innså dette selv, da han skrev i notatboka: "Det er absurd å snakke om at et dyr er høyere enn et annet." (2) Han klaget over at "folk ofte snakker om den vidunderlige begivenheten at det intellektuelle mennesket dukker opp," når faktisk oppdukkingen av insekter med andre sanser er mer vidunderlig."

Darwinistiske biologer i våre dager finner behag i å understreke at mennesker bare er et annet slags dyr. Biolog Charles Zucker sier at "mennesker ikke er noe annet enn ei stor flue" (4) Genetiker Glen Ewans hevder at "ormen representerer et meget enkelt menneske." (5). Evolusjsons biolog Neil Shubin, kjent fra flere TV-program på NRK, hevder at mennesket er en utviklet fisk ('your inner fish') -lenke.

Darwinistiske sosiale teorier kommer med lignende påstander, fra ulike politiske partier. John Derbyshire (tidligere skribent i National Review), hevder at den brede vinklingen på menneskelig natur, impliserer at Darwins ideer motsier forestillingen om menneskelig eksepsjonalitet. Peter Singer, forfatter av A Darwinian Life er enig. I følge ham viste Darwin at "vi er ganske enkelt dyr. Mennesker hadde innbilt seg at de var en separat del av skapelsen, at det var en magisk linje mellom dem og oss. Men så underminerte Darwins teori grunnlaget for den vestlige måten å tenke om plassen til vår art i universet." (9)

B. En annen stor idé hos Darwin, var at naturen er produktet av en ikke-styrt prosess. Som Darwin selv gjorde klart, er naturlig seleksjon en uintelligent prosess, som er blind for fremtiden. "Det synes ikke å være mer design i variasjonen av organiske vesener og i handlingen til naturlig seleksjon, enn i retningen som vinden blåser." (Var han ukjent med at den blåste fra høy- til lav-trykk,, samt kald luft fra polene og varm luft fra ekvator, og vinden dreide i takt med jordrotasjonen?) Naturen kan ikke favorisere framtidige mål, den favoriserer bare hva som er tjenlig for individet her og nå. (M. Behe har skrevet om devolusjon, som følge av at organismer deaktiverer/kvitter seg med - gener, som hindrer større utbredelse.)

I følge darwinismen er fantastiske trekk som virveldyrs øyne, blodkoagulerings- systemet eller bakterieflagellen, ikke på noe vis hensikts-styrt resultat av evolusjonen. De er ikke-tilsiktede biprodukter for samspillet av variasjon (tilfeldige mutasjoner) og nødvendighet (naturlig seleksjon). Det samme gjelder menneskets intellekt:"Mennesket er resultat av en hensiktsløs naturlig prosess, som ikke hadde det i sikte." (G. Gayulord Simpson)

C. En tredje stor ide, som Darwins idé ga grunnlag for, er at motoren for fremdrift i livets historie, er massedød. I stedet for å tro at de fantastiske sidene ved mennesket skyldes intelligent design/skapelse, så portretterte Darwin død og ødeleggelse som vår endelige skaper. Dannelsen av de høyest tenkelige organismer, følger direkte fra massedød og ødeleggelse (Forbindelsen til Malthus sin katastrofe-teori er klar -her.)

Darwinistisk rasisme.
Darwin var ikke verdens første, eller største, rasist. Men Darwins teori influerte kraftig på utviklingen og styrken av vitenskapelig rasisme. Stephen Jay Gould (evolusjonær biolog, Harvard) erkjente: "Biologiske argumenter for rasisme kan ha vært vanlige før 1859, men de økte med flere nivåer, etter aksept av evolusjonsteorien.
Darwin trodde at hans teori om naturlig seleksjon ga en vitenskapelig forklaring på hvorfor raser skulle ha ulike kapasiteter, og hvorfor det fantes 'høyere og lavere' raser. Darwin forventet å finne forskjeller i mentale evner, ut fra at naturlig seleksjon, ikke ville produsere de samme trekkene i ulike populasjoner under ulike mijøer. Han argumenterte for at bruddet i evolusjonær historie, fant sted mellom gorillaer og negre/aboriginere.

Darwin tilhenger Ernst Haeckel produserte et vidt utbredt diagram av menneskelig evolusjon, som fremstilte forskjellen mellom høyeste og laveste menskelige nivå, som større enn forskjellen mellom laveste menneselig og høyeste ape-lignende skapning, som ble gitt afrikanske trekk.
Ideen at ikke-hvite raser representerte et 'tilbake-kast' til lavere stadier av evolusjon, var vidt utbredt ved starten av det 20. århundre. Likeså spilte darwinistisk rasisme en rolle i berettigelsen av det første folkemordet i det 20. århundre. Mellom 1904-og 1908 forsøkte tyske militære å utrydde Herero og Nama folkegrupper i SørVest-Afrika. "Menneskelige filantropiske følelser kunne ikke overstyre Darwins lov om den sterkestes ovelevelse". (19)

I USA ble tusener av mennesker utstilt i en 'menneskelig zoo' (St. Louis Worlds Fair, 1904) -lenke. (20) På 1920-tallet ble det innført nye emigrasjonslover, som fremstilte noen folkeslag som var lavere på den evolusjonære skalaen, biologisk mindreverdig overfor hvite. Utenfor det vitenskapelige samfunnet, forsøker tilhengere av hvitt herredømme å gjenoppvekke darwinistiske argumenter for rasisme, som nå benektes av det vitenskapelige samfunnet.

Darwinistisk rasehygiene (eugenikk)

En av de mest vidtrekkende sosiale konsekvenser av darwinismen, var på det medisinske feltet. Det ble kjent som eugenikk. Inspirasjonen til dette kom direkte fra Darwins teori. Problemet var, i følge darwinismen, at siviliserte samfunn gjorde sitt beste for å sørge for det naturen ville ha drept, i barmhjertighetens navn. I boka The Descent of Man kritiserte Darwin moderne samfunn for metodisk å underminere naturlig seleksjons 'eliminasjons-prosess'. Darwin advarte til og med mot å vaksinere folk mot kopper, fordi det bevarte tusener, som ut fra svak helse, tidligere ville ha dødd. Mange av hans følgere, ønsket en snillere måte å etterligne naturlig seleksjon. Det var eugenikkens mål.

Eugenikk ble det vitenskapelige konsensus synet i flere tiår. Innflytelsen av eugenikk på offisiell politikk i USA var stort. Det inkluderte lover om hvem som kunne gifte seg, immigrere ut fra rasehensyn, og tvang frem sterilisering av dem som ble funnet uverdige. 60 tusen kvinner ble tvuget til å sterilisere seg i eugenikkens navn. I Tyskland gikk det enda lenger: eugenikk-bevegelsen steri-liserte hundretusener og myrdet 300 tusen handcappede barn og foreldre. Gass-kamre stilt opp som dusjer var forløper til myrderier av 6 millioner jøder (Holocaust), som ble sett som en mindreverdig rase.

Darwinistisk abort og spedbarnsdrap

Vitenskap og politiske aktivister har begge apellert til darwinistisk teori, for å rettferdiggjøre abort, ved å hevde at fostre i livmoren ikke er hele mennesker. Til dette benyttet de en idé om embryo-rekapituasjon. Denne skulle gå ut på at menneskelig svangerskap gjennomgår de historiske stadiene til evolusjon. I følge dem skulle fosteret først gjennomgå et fiske-stadium, et lavere pattedyr-stadium osv., før de endelig nådde det menneskelige stadiet. Den moralske slutningen de trakk, var at om noen aborterte et foster i tidlig stadium, var det ikke verre enn å drepe en fisk. At enbryo-rekapitulasjon er søppel-vitenskap, har ikke hindret tilhengere å benytte det gjentatte ganger i abort-diskusjoner. Det samme gjelder at fosteret ikke er et fullverdig menneske -lenke. Påstanden mangler vitenskapelig grunnlag.

Et annet darwinistisk argument for abort, fokuserer på naturlig seleksjon. Etter dere syn er provoserte aborter, bare eks. på at mennesker tjener på en evolusjonær innovasjon, gjennom vitenskap. Slik kan vi, i følge darwinister, ta kontoll over denne prosessen, og maksimere sjansene for at menneskelig liv skal trives og utfolde seg. Også om drap av nyfødte, har darwinismen bragt frem argumenter. Evolusjonær biolog Jerry Coyne har argumentert for å legalisere drap av nyfødte. Han skrev: Tross alt begår vi evtanasi overfor våre hunder og katter, når vi ikke vil forlenge deres lidelser. Hvorfor ikke utvide dette til mennesker? (underliggende tanke er at 'mennesker ikke er annet enn dyr')

Coyne gjenkjenner at grunnen til at vi ikke gjør det, er fordi mennesket blir sett på som spesielle. Og jeg tenker at dette synet kommer fra religion, spesielt at mennesket er utstyrt med en sjel. I følge ham: -Når religion forsvinner, som den vil, vil også mye av motstanden mot evtanasi av nyfødte og gamle forsvinne.

Darwinistisk økologi

I boka 'The War on Humans' har bioetiker Wesley J. Smith dokumentert hvordan den voksende, tvangsutopien til noen miljøvernaktivister er grunnet i en indre menneskeforakt, og fornektelse av at menneser er spesielle skapninger. (39) Slik evolusjonær zoolog Eric Pianka uttaler det: "Mennesker er ikke bedre enn bakterier" (40). Og: "Andre ting har vært her lenger enn oss .. og de har en rett til denne planeten også" (41)
Pianka vil presse fram en reduksjon av verdens befolkning opp til 90%, og ber myndighetene ta all inntekt fra par som har mer enn tre barn. Christopher Manes, en av de tidlige lederne til miljø-gruppa Earth First forklarer: "Darwin inviterte til å imøtese at det ikke finnes bevis for at menneskeheten er overlegen eller spesiell, eller endog mer interessant enn f.eks. ringormer."

Denne type darwinistisk misantropi, motiverte økoterrorist James Lee, som i 2010 tok staben i Discovery Channel til fange. Han ba Discovery Channel snakke om evolusjon, inntil det sank inn i de dumme folkenes hjerne, så de fattet det. Han hevdet målet var å redde "hva som er igjen av ikke-menneskelig villdyr-liv. Det innebar å stoppe den menneskelige rasen fra å avle flere menneskelige babyer.

Darwinistisk etikk
Darwinistisk etikk har også utøvd en voldsom innflytelse på moral og menneskelig ansvarlighet. Etter et darwinistisk syn, er moral redusert til preprogrammert oppførsel til fysisk overlevelse. Et uttrykt syn, er at moral er er en illusjon påtvunget oss fra våre gener, for å få oss til å samarbeide . (46) Som en følge er "menneskelig fri vilje, ikke-eksisterende" (Willian Provine). Angrep på personlig ansvar er dominerende demonstrert fra darwinistiske beretninger, gjennom det siste halvannet århundre. (Sml. Nürenberg-prosessen).

I Darwinistiske forklaring på hvorfor folk blir kriminelle, inngår 'de er født sånn'. Det var fordi de ble ansett å være 'tilbakestillinger' til tidligere stadier i evolusjonær historie. Den italienske juristen Enrico Ferri, argumenterte at det ikke lenger var fornuftig å tro at menneskelige vesener kunne gjøre valg utenfor den normale kjeden av materiell årsak og virkning, gitt moderne vitenskap, særlig arbeidet til Charles Darwin. Ferri ser framover mot den dagen da straff og hevn, vil bli forlatt og kriminalitet bli behandlet som en sykdom.

Reduksjonen av fri vilje er florerende blant dagens representanter for sosiobiologi og evolusjonær psykologi. Evolusjonær biolog Robert Wright erklærte at "fri vilje er en illusjon, bragt oss av evolusjonen." (50) og i mange henseender, er vi bare nikkedukker. Wright tilføyer at vårt beste håp for endog en delvis frigjøring, er forsøke å deschiffere koden til nikkedukka. Men hvordan kan vi frigjøre oss, om fri vilje er en illusjon (selvmotsigende)? Wright spør også: I hvilken grad kan folk klandres, om de handler i tråd med sine dypeste impulser?

Darwinisme har også levert en robust biologisk begrunnelse for moral relativisme. I følge Darwin ble visse moralske konsepter utviklet fordi de, under visse omgivelser fremmet overlevelse. (53) Når forholdene endrer seg, gjør også moralen det. Det er hvorfor vi i naturen finner både beskyttelses og draps-instinkter. Naturlig seleksjon fremmer den oppførsel, som best fremmer overlevelse under de eksisterende behovene.

En Darwinistisk forståelse av moral gjør det vanskelig å fordømme som ond, noen menneskelig oppførsel som har vedvart, fordi hver trekk har en 'like rett til å kreve sanksjon fra naturen'. Formodentlig også assosial oppførsel, som bedrageri, pedofili og voldtekt, må fortsette å eksistere blant mennesker, fordi trekkene ble favorisert på ett stadium av naturlig seleksjon, og dermed har en biologisk basis. Selvsagt kunne man med rette fordømme slik oppførsel, om det fantes en permanent moralsk standard. Men nettopp det er hva ortodokse darwinister benekter!

For det meste presset ikke Darwin selv sin relativistiske analyse til det ekstreme, men han la grunnlaget for andre, etter ham, til å gjøre det. Og hans ideer omformet hvordan folk tenker om moral. Ingen steder har darwinistisk syn på etikk hatt en mer alvorlig innflytelse, enn i familieliv og seksuelle relasjoner. Tenkeren som, fremfor noen, var ansvarlig for sammenbruddet av tradisjonell seksuell etikk i vestlig kultur, var evolusjosbiolog Alfred Kinsley. I det han adopterte en gjennomført darwinistisk tilnærming til seksualmoral, argumenterte han at enhver seksuell praksis som kunne finnes blant pattedyr, kunne bli registrert som 'normal', og derfor ikke-betenkelig!

I våre dager har mange evolusjonære psykologer gått utover seksuell relativisme og argumenterer bekreftende mot monogami. De hevder at vi ble oppdratt av darwinistisk evolusjonisme til å ha flere sex-partnere, som betyr at vi er 'programmert for promiskuitet og utroskap'. Etter deres syn motsier selve ideen om et monogamt og trofast ekteskap, vår biologi, og må derfor forlates. Psykolog Christopher Ryan hevder han ønsker å redde ekteskapet ved å gjøre det konsistent med darwinistisk biologi. For ham betyr det å redefinere ekteskapet til å inkludere flere samtidige partnere (polygami).

Darwinistisk fornektelse av Gud

En siste dyptgående innflytelse av Darwins teori har skjedd på det religiøse området. Her har darwinisme forsynt en kraftig vitenskapelig begrunnelse for å benekte Guds eksistens. Darwinisme gjør ikke ateisme logisk nødvendig, men den oppmuntrer visselig til det. Hvis naturen virkelig gir bevis for at livets historie er en ikke-styrt prosess, så ville det gjøre et ateistisk livssyn mer troverdig.
Dette er grunnen til at mange vitenskapsfolk har gjort darwinisme til en grunnsten i sin kamp for ateisme. Richard Dawkinss var den som uttalte: "Darwin gjorde det mulig å være en intellektuelt tilfredstilt ateist." Utsagn som det flg. florerer i mange versjoner: "Dess mer vi kjenner til evolusjon, dess mer uunngåelig er konklusjonen at levende organismer, inkludert mennesker, er produkt av en naturlig, totalt amoralsk prosess, uten noe kjennetegn på en god og kontrollerende skaper."

Men darwinistisk innflytelse på religion, gjelder ikke bare overfor ateister/agnostikere. Det har også omformet hvordan mange kristne ser på Gud. Det er gjort flere forsøk på å revidere kristendom, slik at den blir kompatibel med darwinisme. Fordi darwinistisk evolusjon i sin natur er ikke-styrt, nedtoner eller fornekter ofte teistiske evolusjonister idéen om at Gud aktivt styrer livets utvikling. Den fhv. katolske biologen Kenneth Miller, insisterer at "menneskehetens oppdukking på planeten ikke var forutbestemt, og at vi er her er .. en mindre detalj, en tilfeldighet i en historie, som like gjerne kunne ha utelatt oss." Fhv. astronom ved Vatikanet, George Coyne, hevdet endog at fordi evolusjonen ikke er styrt, "så kunne ikke engang Gud med sikkerhet ha visst at menneskelig liv ville dukke opp".

Andre teistiske evolusjonister utfordrer idéen av Guds håndverk i naturen er observerbart, spesielt i biologi. Den kristne genetikeren Fr. Collins foreslår at "evolusjon kunne synes for oss å bli drevet av tilfeldighet, men fra Guds side kunne resultatet ha vært endelig speifisert." Dette strir mot det synet jødiske og kristne tenkere har hatt gjennom tusenvis av år, at Guds design klart kunne sees gjennom naturen (Rom 1,19-20). (66)

Darwinisme som universell gift

Filosof Daniel Dennett har beskrevet darwinisme som 'en universell gift', som løser opp tradisjonelle ideer om moral, menneskelig ansvar og Gud. (67) Det er ikke tvil om at darwinistisk teori har utøvd en revolusjonerende innflytelse på det menneskelige samfunn. Ironisk nok, har kulturell darwinisme fortsatt å øke i innflytelse, til tross for at dens vitenskapelige basis brått er blitt redusert, som følge av skarp kritikk de senere år. (68)
Nobelpris-vinner i fysikk, Robert Laughlin, uttalte: "Evolusjon ved naturlig seleksjon .. har i det siste mer fungert som en antiteori, som benyttes for å dekke over forlegne ekspermientell tikort-kommenheter, og legitimere funn som i beste fall er tvilsomme, og i verste fall ikke engang feilaktige. (69) Om han og andre har rett, så er det på tide, fundamentalt å utfordre Darwinismens kontinuerlige hegemoni over kulturen.

|